Livet består av opp- og nedturer, utfordringer, tårer og ventetid. Livet er ikke for pingler, det er ikke rettferdig og kan gi så mange plager, at det kan være vanskelig å tro eller prøve å forstå at Gud kan vende alt til det gode for oss (Rom.8,28).

Han får meg til å se mine feil og svakheter, men han dekker meg med en slik kjærlighet at jeg kan gå videre uten fordømmelse. Han har til og med fått meg til å elske meg selv, det var ikke kjapt gjort.

Denne setningen har jeg grunnet på. Den har kommet tilbake til meg gang på gang etterpå. Den gir meg en sånn fred! Mennesket er planen! Relasjonen til deg og meg er planen! I dette er hvilen. I dette er kjærligheten.

Det var først i møte med Guds anerkjennende, kjærlige blikk at denne uslukkelige tørsten slapp taket i meg og forsvant.

Det er ikke alltid det jeg føler som ødelegger meg, men det jeg tenker om det jeg føler.  Det er alltid mange ulike måter å tenke på når jeg føler noe bestemt. Og jeg kan velge hvilken!» 

Hva med å sende en «koronaklem» til noen? Gode ord gir legedom i sjelen, sier ordspråkene. Er det noe vi kan gjøre dette året for å hjelpe hverandre gjennom denne pandemien?

Travelheten er vår største fiende og til og med nå når vi må være på lavgir sosialt, kan vi kjenne på stress og travelhet, derfor må vi ta et kvalitets valg om å leve med Guds hvilepuls på innsiden og trene på hviletid med Ham hver dag!

«La ikke dagene dine bestemme livet ditt. La livet ditt bestemme dagene dine. La ikke bare dagene dine passere forbi. Forbered dem. Slik at de kan bli redskap til velsignelse og liv.Fastsett dagene dine.»