Deler i dag noen tanker som jeg leste her om dagen fra ei venninne:

Hva smaker vel bedre enn rent, kaldt vann når man virkelig er tørst? Og hva gjør man når man er desperat etter drikke, men ikke har rent vann tilgjengelig?

Her er hva jeg gjorde,17år gammel, da jeg løp mitt første, og hittil siste halvmaraton. Jeg hadde ikke fått eller etterspurt kunnskap og råd om hvordan jeg best kunne gjennomføre et slikt løp med tanke på mat og drikke. Jeg tok ikke med meg drikkeflaske, og det viste seg at det heller ikke var drikkeposter underveis. Verken før eller senere har jeg vært mer desperat etter vann enn den gangen. Vel halvveis i løpet endte jeg faktisk opp med å legge meg ned på alle fire og slurpe i meg skittent søledamvann like ved en bondegård.
Ja, du leste rett. Og, du tenkte kanskje at det kunne vel ikke gå bra… Det stemmer! Jeg kom meg i mål, men ble dårlig, skikkelig dårlig.

I Johannesevangeliet kapittel 4 leser vi om at Jesus møter en kvinne ved en brønn i Samaria. Han starter en samtale med henne og sier: «Kjente du Guds gave, og visste du hvem det er som sier til deg: Gi meg å drikke – så hadde du bedt ham, og han ville gi deg levende vann!» Joh 4.10. Jesus forteller videre at det levende vannet vil slukke tørsten hennes en gang for alle. Kvinnen svarte: «Gi meg dette vannet!». Hun hadde som meg (og deg?) vært tørst etter det livet hadde å tilby. Men det hun hadde prøvd så langt hadde ikke slukket tørsten hennes.

Min dypeste livstørst var å få anerkjennelse og bli likt av alle. Jeg søkte frem til 35 års alderen å dempe tørsten min med «søledamvann» -i form av komplementer fra andre menneskene. Hver gang «den flinke Hege» fikk en søledamslurk i form av et komplement, slukket det tørsten bare for et øyeblikk. Men så dukket den kjente og vonde «jeg-er-ikke-god-nok-følelsen» altfor raskt opp igjen.. Det var først i møte med Guds anerkjennende, kjærlige blikk at denne uslukkelige tørsten slapp taket i meg og forsvant.. Dette kjærlige blikket ble til «levende vann» i mitt liv! Bare Gud og Guds sønn kan slukke den dypeste, åndelige tørsten vi bærer på. Hvilken livstørst ønsker du Jesus skal tilfredsstille i ditt liv? Be han om å fylle dine dypeste lengsler og behov med det rene levende vannet.

Hege N.Johansen, Kristiansand

 

– Wenche Egeland, Kr.sand 6/3-21

 

Hva vi slukker vår dypeste livstørst med er avgjørende for dagene som kommer

Photo by Amadej Tauses on Unsplash