I dag har jeg fått Wenche Mosskull til å dele en opplevelse med oss:

Det var en av de mørkeste og kaldeste vinterdagene i Januar og vi hadde bestemt oss for å møte en vennefamilie til bowling og middag for å gjøre noe lystbetont og hyggelig sammen. For å være ærlig hadde de siste månedene vært ganske så utfordrende med lite dagslys, mye vær, travelhet, barn med kronisk sykdom og avstand i relasjoner pga covid 19. I tillegg nærmet jeg meg raskt det magiske tallet 40, og jeg hadde begynt å filosofere over hvor jeg var i livet og på hvor jeg ville. Nesten hele mitt liv er det noen tanker som har jaget meg, og stresset meg, nesten mer enn noe annet. “Er jeg i Guds plan med mitt liv?” “Er jeg der han vil ha meg?”  “Hva med de visjonene og drømmene som jeg har båret på i over 20 år – hvordan ligger jeg ann?!”  Med disse tankene og målet om et etterlengtet treff med gode venner, bowling og god mat entret vi cafeen og slo oss ned på to bord, så nærme hverandre som vi hadde lov å sitte. Det ble både bowling, god mat og en hyggelig stund. Det er så godt å ha venner som vi kan dele selve livet med. Venner som vi vet tåler å høre både opp og nedturer og alt imellom. Vi pratet om alt og ingenting, men også om det som betyr mest. Relasjon og Guds ubetingede kjærlighet. Vi pratet om Guds initiativ til oss mennesker. Om at Hans kjærlighet til oss er urokkelig. Jeg delte mine tanker rundt det at jeg snart var “godt voksen”  og min bekymring og mitt strev over hvor jeg var med alle mine planer – eller Guds planer? for mitt liv…. Det kom en kort umiddelbar respons. Jeg velger å tro at den ikke bare kom fra min venninnes munn alene.

“DU er planen!”

Denne setningen har jeg grunnet på. Den har kommet tilbake til meg gang på gang etterpå. Den gir meg en sånn fred! Mennesket er planen! Relasjonen til deg og meg er planen! I dette er hvilen. I dette er kjærligheten. Vi kan streve, jage og stresse med Guds plan for våre liv og alt vi skal utrette for ham. Hvis vi mister den dype kontakten, relasjonen, ja det som er selve grunnlaget, hva blir innholdet i det vi skal utrette da? Blir det ikke døde gjerninger? Blir det ikke tomme ord og et hus som blir bygget uten grunnmur?

La oss hvile sammen med Ham som skapte oss. Han som kjenner oss bedre enn noen andre. Det er forunderlig hvordan Gud kan møte oss. Når vi minst venter det. På bowlingen. Hans initiativ. Han etter jager oss med sin ubetingede kjærlighet. Der vi er. Du er planen! Du er planen for Hans kjærlighet. Det var du og jeg som var planen når han sendte Jesus for å dø for våre synder. For et initiativ. For en Gud vi har.

Jeg har blitt mindre opptatt av hva jeg skal utrette for Gud. Jeg har blitt mer opptatt av å la meg bli elsket av Ham. Fra det utgangspunktet – at vi elsker fordi Han elsket oss først – kan vi tjene Gud og mennesker – der vi til enhver tid befinner oss med hverdagen vår.

For uten kjærlighet kan vi ingenting gjøre.

 

– Wenche Egeland, Kr.sand 17/3-21

 

Hvilen i å være Guds plan tar bort all stress om å finne den.

Photo by Cathryn Lavery on Unsplash

Gi en gave