Da er vi inne i en ny periode med ned stenging, igjen må vi tenke på hva som er det beste for «vi» og ikke bare for «meg».  Det blir tydelig at vi er avhengig av hverandre for å kunne leve godt sammen. Når vi må holde avstand fra hverandre er det da godt å vite at Gud er i oss og han tar aldri pause eller time-out.

Når vi tvinges til å gjøre mindre får vi mer tid til å bare være, noe jeg tror Gud på en spesiell måte ønsker å få oss til å lande godt i. Det viktigste er å være, ikke å gjøre. Vår verdi i Guds øyne består av å være, mens vi lever i et samfunn som sier oss at verdien vår er veid i forhold til det vi gjør.  Dette skaper et stort gap i vår forståelse og kan gi oss stress med tanke på hvem vi er.

Vi er unike i Guds øyne, skapt til fellesskap med ham. Vi formidler Jesus der vi er i hverdagen, uavhengig av hvilken type jobb eller studie vi bruker tiden vår på. Å si ja til Jesus er å si ja til et livslangt fellesskap med Gud i oss! Han er med alle dager og alle slags dager, i alle våre følelser, eller ikke følelser, fordi han bor i oss. La oss se litt på hvordan David gjorde dette.

I salme 62 sier David:

Det er bare mitt håp til Gud som får min sjel til å falle til ro. Fra Ham kommer min frelse. Han alene er min klippe og min redning. Han er min trygghet, derfor skal jeg ikke vakle. (vers1-3)

Håp på Gud, min sjel, og fall til ro. Vær stille, min sjel, for fra Ham kommer mitt håp. Bare Han er mitt faste fundament og min frelse. Han er min trygghet, derfor skal jeg stå støtt. Min frelse og min herlighet får jeg hos Gud. Han er mitt sterke fundament og min store beskytter. Stol alltid på Ham! Øs ut det dere har på hjerte, for Ham. Gud er vår beskytter. (vers 6-10)

David taler til sin sjel om å falle til ro, han minner seg selv om hvem Gud er og øser ut det han har på sitt hjerte for Gud. Dette er en god oppskrift på å trene seg på å bli stille på innsiden. Når du velger å sette deg ned i stillhet sammen med Jesus, da kan du tale til din sjel om å falle til ro, øse ut alt det som ligger på hjerte og i tankene dine til Gud og proklamere ut hans sannhet; at han er ditt sterke fundament og din store beskytter, at han er din klippe, din redning og din trygghet.  Gi disse Guds sannheter tid til å trekke inn i dine tanker og din ånd. Be Den Hellige Ånd om hjelp til å bli marinert i disse sannhetene og la Han få sette lys på hva som du trenger akkurat nå.

Bønn handler ikke om masse ord og om alle vi må huske på å be for, men bønn handler om å bo der Gud bor, hvile der Han hviler. Bønn er å bo i Guds nærvær.

La stillheten rundt deg gi hjertet ditt tid til å være i Hans nærvær. La Han få berøre dine tanker og din ånd med sine kjærlighets erklæringer til deg og la Hans sannheter få grobunn i hjertet og sinnet ditt.  Om du kjenner Hans nærvær eller ikke, er ikke det viktigste, men at du stiller deg til disposisjon for at Han kan berøre deg.

Noen ganger trenger vi mye tid for å falle til ro og vi må trene på å bare være innfor hans trone, men om du gjør dette til en del av livet ditt. Vil du sakte men sikkert oppleve mer av Guds nærvær og du vil garantert bli forvandlet av Ham, til å formidle enda mer av hvem Han er i din hverdag.

Travelheten er vår største fiende og til og med nå når vi må være på lavgir sosialt, kan vi kjenne på stress og travelhet, derfor må vi ta et kvalitets valg om å leve med Guds hvilepuls på innsiden og trene på hviletid med Ham hver dag!


– Wenche Egeland, Kr.sand 15/1-20

Det viktigste er å være, ikke å gjøre!

Photo by Sincerely Media on Unsplash

Gi en gave