Det skjer kanskje oftere enn vi er klar over: Gud svarer på bønn, og så skjønner vi ikke hva som skjer. Kanskje vi til og med går glipp av det. Vi har noen bilder i hodet av hvordan Han skal svare, og så kommer Han på helt andre måter og vi lurer på hva som skjer nå. Kjenner du det igjen?

Jeg stod langt inne i ripsbuskene på Kjerringøy utenfor Bodø. Alene med Gud, med nydelig utsikt ut mot havet, i strålende solskinn, en nydelig sommerdag i august. Med en forventning om at nå skulle Gud snakke til meg. Bestillingen var klar: jeg ønsket noen tanker for høsten, og momenter til talen jeg skulle forberede til søndagen.

«Takk for at du sier dette!»
Ordene kom fra en jeg møtte på butikken. Jeg kom rett fra Bønnemøte i kirka mi, og var nok litt ekstra inspirert denne kvelden. Ordene hans var en respons på noe jeg sa. Jeg kunne se at noe våknet til live i øynene hans.

I Bibelen står det mye om ørken og tørre land. Mon tro hva som ville skje med oss gjennom en sommerferie, om vi ikke sørger for den daglige relasjonen til vår Pappa Gud, til Jesus vår Frelser og venn?

Nå har vi nettopp startet perioden med midnattssol i nord. Her i Bodø varer den ca 6 uker. I denne perioden går sola aldri ned. Hun er å se hele døgnet, og hun har noen vakre farger med seg enkelte kvelder. Hun kan gjemme seg litt bak noen fjell, men om du har åpent hav mot vest foran deg, ser du den hele natta. Det er vanskelig å gå og legge seg da!

Visste du at Kristi himmelfartsdag ble feiret lenge før de begynte å feire Jesu fødsel? Denne dagen ble sett på som et viktig vendepunkt i fortellingen om Jesus som Guds Sønn.

Jeg fikk en tekstmelding sent en lørdagskveld nylig. Det var fra min husvert. Et bilde av det ene dekket mitt som var ganske flatt, og en tekst: «Jeg tror du har punktert på høyre framdekk. Det er lite luft.»

Spoiler alert: He is back!!! Graven er tom!

Det var ikke like lett å være Jesus lenger, og møte enkeltpersoner slik han egentlig ville. Ikke når overskriftene ble så store. «Alle» ville ha med ham å gjøre. Han ble enda mer avhengig av å trekke seg tilbake for å be.

Jeg modig? Og sterk? Jeg kan være med på at Gud er med overalt jeg er. Men at jeg skal kunne kalle meg modig og sterk?

Denne fredagen håpte jeg virkelig å få se henne. Det var mer enn en uke siden hun var tilbake, men dårlig vær og travle arbeidsdager hadde stått i veien. Jeg hadde gledet meg over å se andres bilder i sosiale medier. Var det endelig min tur nå?

Å starte et nytt år gir gode muligheter for refleksjoner. Tanker og takknemlighet for året som har gått. Ønsker og drømmer for det som ligger foran. Kanskje også ny overgivelse til Gud i starten av en ny sesong. «Blanke ark», og alt det der.

I år har jeg tenkt mye på all dramatikk, alle spenninger, i denne fortellingen om at Jesus kom inn i verden.
Har det noen gang i historien vært så mange engler på oppdrag med viktige hilsener fra Gud? Sakarja, Maria, Josef, gjeterne … For ikke å snakke om en himmelsk hærskare?

Forrige innlegg skrev jeg om skatter i mørket. Nå har jeg lyst å skrive om rikdommer på hemmelige steder. Kanskje advent 2023 kan være en tid for å lete etter – og finne – rikdommer Gud har gjemt for oss?

Vi befinner oss midt i november. Det blir tidlig mørkt på ettermiddagene, og det er gjerne også mørkt når vi står opp. I alle fall her i nord. Sola står sent opp og går tidlig ned.

Hverdagen kan være travel, og det trenger ikke å være et mål å putte inn mer. Men hva med å legge bort noe, bytte ut noe, for å prioritere inn det jeg egentlig vil?

Behovet og lengselen etter å både være og gjøre noe for hverandre og for Gud gir oss inspirasjon til å gå i gang. Hva med den travelheten som før styrte livene våre, vil vi tilbake til den?