Jeg lurer på hvordan det så ut da Gud skapte verden. Var det mye energi involvert? Kaotisk? Litt sånn alt på en gang? Det myldret av skapninger, står det. Plutselig fullt av liv, først i vannet, så på himmelen, så på land. Midt i alt mylderet av liv, kom menneskene.
Og på den syvende dagen hvilte Gud.
Trengte Han å hvile? Tja, er litt usikker på det. Himmelens og jordens skaper. Allmektig. Ingen kan måle seg med Ham. Ble Han utslitt av å skape? Hadde Han brukt alt Han hadde av krefter? Det klarer jeg ikke helt å tro. Kanskje det heller handler om oss. Å vise oss en modell for livet: ta oss tid til å hvile. Ha en fast hviledag. Om ikke Han trengte det, trenger vi det.
Men det er neimen ikke lett. Ikke i 2025. Det er støy rundt oss, og det kan lett bli det inni oss også. Det er så mye vi fyller oss med. Det er så mye informasjon som går inn og ut. Det vi ikke vet, googler vi. Mens hodet spinner rundt i en evig jakt etter at telefonen skal underholde oss. Jeg kjenner i alle fall at det kan være litt sånn. Jeg leter etter hvordan jeg kan kutte ned på min skjermtid. Enten det er den lille skjermen, den litt større, som jeg bruker mye på jobb og i fritiden, eller det er den store skjermen på veggen i stua.
Men hvorfor denne overskrifta? Den dagen Gud pustet rolig ut. Jo, fordi jeg har oppdaget en setning i 2. Mosebok. Det er Gud som sier noe til Moses om seg selv. Han sier: «For på seks dager skapte Herren himmelen og jorden, men på den syvende dagen hvilte Han og pustet rolig ut.»
Jeg liker den setningen. Og jeg tenker at det er en god plan. Også i 2025. Jeg trenger å skape sånne rom midt i alt som skjer, midt i min hverdag, hvor jeg kan puste rolig ut.
– Ingfrid Mundal, Bodø 20/02-25
Photo by Ilona Frey on Unsplash
Siste kommentarer