I Bibelen står det mye om ørken og tørre land. Mon tro hva som ville skje med oss gjennom en sommerferie, om vi ikke sørger for den daglige relasjonen til vår Pappa Gud, til Jesus vår Frelser og venn?

Nå har vi nettopp startet perioden med midnattssol i nord. Her i Bodø varer den ca 6 uker. I denne perioden går sola aldri ned. Hun er å se hele døgnet, og hun har noen vakre farger med seg enkelte kvelder. Hun kan gjemme seg litt bak noen fjell, men om du har åpent hav mot vest foran deg, ser du den hele natta. Det er vanskelig å gå og legge seg da!

Visste du at Kristi himmelfartsdag ble feiret lenge før de begynte å feire Jesu fødsel? Denne dagen ble sett på som et viktig vendepunkt i fortellingen om Jesus som Guds Sønn.

Jeg fikk en tekstmelding sent en lørdagskveld nylig. Det var fra min husvert. Et bilde av det ene dekket mitt som var ganske flatt, og en tekst: «Jeg tror du har punktert på høyre framdekk. Det er lite luft.»

Spoiler alert: He is back!!! Graven er tom!

Det var ikke like lett å være Jesus lenger, og møte enkeltpersoner slik han egentlig ville. Ikke når overskriftene ble så store. «Alle» ville ha med ham å gjøre. Han ble enda mer avhengig av å trekke seg tilbake for å be.

Jeg modig? Og sterk? Jeg kan være med på at Gud er med overalt jeg er. Men at jeg skal kunne kalle meg modig og sterk?

Denne fredagen håpte jeg virkelig å få se henne. Det var mer enn en uke siden hun var tilbake, men dårlig vær og travle arbeidsdager hadde stått i veien. Jeg hadde gledet meg over å se andres bilder i sosiale medier. Var det endelig min tur nå?

Å starte et nytt år gir gode muligheter for refleksjoner. Tanker og takknemlighet for året som har gått. Ønsker og drømmer for det som ligger foran. Kanskje også ny overgivelse til Gud i starten av en ny sesong. «Blanke ark», og alt det der.