INTERVJU MED RACHEL HICKSON

Rachel Hickson er en kjent predikant, forfatter og en ekte norgesvenn. Men forholdet til vår lille nasjon her i nord startet på en litt spesiell måte. – Jeg tror egentlig det begynte med en misforståelse fra begge sider, ler Rachel.

– Jeg var med i en bønnebevegelse i Storbritannia, og ble invitert til Norge for å hjelpe til med å samle pastorer fra forskjellige pinsemenigheter og fokusere på bønn for nasjonen. De trodde jeg het Richard Hickson, ikke Rachel Hickson, og ble litt sjokkert da de fant ut at jeg var en dame. Heldigvis gikk det bra. – Gud bandt hjertene våre sammen, og vi hadde en fantastisk konferanse på Hedmarkstoppen. Siden den gangen har jeg knyttet bånd og nettverk til mennesker i Norge, forteller Rachel. Hvem er Rachel Hickson? – Jeg er fra Storbritannia, er 55 år gammel, mor til to, har vært gift i 35 år, og har fire barnebarn. Jeg er utdannet klinisk biokjemiker og jobbet som forskningsbiokjemiker i fem år, forteller Rachel. I utgangspunktet var mannen en forretningsmann, ikke pastor. Ekteparet fikk et kall til å dra ut på misjonsmarken, og der var de som misjonærer i seks år. – Siden dro vi tilbake til Storbritannia og var pastorer i 15 år. Vi arbeidet side om side i den lokale menigheten.
Rachel Hickson ble kjent med Elin Linde Fagerbakke og Kvinner i Nettverk på midten av 90-tallet. Jeg spør henne hvorfor hun tror Kvinner i Nettverk har opplevd så stor vekst. – Jeg tror at Jesus hadde ønske om forandring i Norge, svarer Rachel raskt. Hennes inntrykk av Norge på 90-tallet var at vi hadde en stor kirke, men hun kunne merke en egen tankegang innenfor det kristne miljøet. Mange kvinner, men også menn, levde i den tro at de ikke kunne bidra med noe i menigheten. Mange av kvinnene hadde gode yrker, de var flotte mødre, og hadde mye ansvar utenfor kirken. Men idet de trådte inn i kirken, var de preget av «Janteloven», og hadde følelsen av at man måtte være ydmyk og ikke stikke seg frem. Det lå altså mye usikkerhet i hva en kvinne hadde lov til å være inne i kirkerommet. Rachel fikk være vitne til at en ny generasjon vokste frem.
KIN_rachel– Gud begynte å plante noe i Elin på dette tidspunktet, forteller Rachel. – Han bruker kvinner til å stå opp for en sak, Deborah i Bibelen er et eksempel på dette, når han ønsker at det skal skje forandringer. Det var også andre kvinner som ble med i teamet til Elin, og som følte de hadde mer å gi, men ikke var helt sikre på hvordan de skulle gå frem. Å gjøre noe helt alene krever ekstremt mye mot, men når man har et nettverk rundt seg, er det lettere å få til det man drømmer om. Derfor kom ideen om dette kvinnenettverket på rett sted til rett tid. Har du noen tanker om hvorfor mange kvinner har trodd de har lite å bidra med i menigheten? Kan menns rolle og holdning gjennom historien ha noe å si? – Dette er et vanskelig spørsmål, svarer Rachel. Hun ønsker å være tydelig på at mennesker aldri er vår fiende. Til syvende og sist er det ikke menn som er problemet, men djevelen som arbeider hardt for å skape splittelse mellom kjønnene. Det er mange grunner til at kvinner har vært passive og tiet i forsamlinger, og noen ganger kan det handle om at de har følt seg undertrykket av menn. Andre grunner kan være at kvinner har neglisjert sine egne evner.
– For min egen del har jeg flere ganger i livet kjent at det er svært komfortabelt å lene seg på min egen mann og bruke ham som en unnskyldning: Jeg trenger ikke å bidra med noe, siden han gjør det, deler Rachel ærlig. – Men inni meg visste jeg at Gud kalte på meg og ønsket at også jeg skulle være delaktig. Når kvinner søker sammen, kan vi bruke denne anledningen til å oppmuntre hverandre og vise hverandre at vi har noe mer å gi, og vi kan ikke gjemme oss bak menn når de ikke er tilstede. Gud har kalt oss til å søke sammen. Han sier til oss at det er på tide at kvinner reiser seg. Du skal ikke lenger bruke mannen din som en unnskyldning. Gud har gitt gaver til kvinnene også, og vi må lære oss å kjenne disse, slik at vi kan våge å stå frem med dem. Hun opplever konferansene til Kvinner i Nettverk som et trygt møte- sted hvor kvinner kan utforske gavene sine, før de bringer dem videre inn i menighetene de tilhører. Dette er ikke for å skulle bevise noe for menn, men vi kan stå opp som en sterk brud ved siden av mannen, slik at både mannen og kvinnen har en funksjon sammen. – Jeg har møtt menn som har kommet til meg og sagt: «Jeg trodde ikke kvinner kunne være talere, men jeg tror på det jeg hørte da du talte.» Rachel understreker at for henne handler ikke dette om feminisme, men hun tror at menn og kvinner skal utfylle hverandre og samarbeide om å løfte fram Jesus.
Hva tenker du om fremtiden til Kvinner i Nettverk og konferansen? – Jeg tror denne første sesongen har handlet om at kvinner har kunnet komme for å få legedom og få et forandret syn på seg selv, slik at de blant annet kan kjenne en styrke i forhold til å stå side om side med menn. Nå tror jeg tiden er inne for at Gud ønsker å ta i bruk denne fantastiske gjengen av kvinner og gi dem innflytelse. Slagordet for kvinnekonferansen i 2015 var «Styrke og verdighet». Gud gjenoppbygger verdigheten og fjerner skammen. Styrken vår handler om at vi ønsker å tjene, og vi ønsker å gjøre en forskjell. Kvinner kan ha stor innflytelse når det gjelder å bringe godhet og omtanke inn i det norske samfunnet.
Rachel trekker også frem at Norge har et stort kall når det gjelder å være sjenerøs i møte med andre nasjoner i verden: – Norge har en lang historie med misjon, ikke minst norske kvinnelige misjonærer. Jeg elsker å se at Kvinner i Nettverk allerede har en slik funksjon på flere arenaer rundt om i verden. Det trengs ikke bare pastorer og misjonærer, men vi trenger lærere, leger, psykologer og sykepleiere – alle yrkesgrupper kan hjelpe til. Og det trengs sterke kvinner!
Mitt siste spørsmål til Rachel er om hun har noe spesielt på hjertet som hun ønsker å formidle til norske kvinner. Det har hun: – Norge betyr noe spesielt for meg, og jeg finner det interessant atgaver Kvinner i Nettverk har sin hovedbase i Kristiansand. Når jeg kommer hit, tenker jeg ofte på den sørlandske Kronprinsesse Mette-Marit og bryllupet som fant sted i 2001. Jeg synes det var en veldig vakker illustrasjon på Jesus og bruden. Vi er alle vanlige borgere, og ingen av oss føler at vi fortjener å bli en kronprinsesse. Men det er akkurat det Jesus gjør oss til: Han setter en krone på hvert enkelt hode, og gir hvert enkeltindivid en følelse av hans kjærlighet og hans kall. Da jeg kom til Norge denne gangen, hadde jeg en følelse av at Gud ønsker å samle alle disse enkeltindividene, det er som om han vil krone nasjonen. Det er kirken som er bruden, og som Gud ønsker skal tre frem.

Hun fortsetter: – Kirken i Norge er nå inne i en tid hvor Gud sier: «Kom igjen, Norge. Reis deg og tre frem. Dette er din sjanse!» Jeg tror at kirken i Norge nå også vil oppleve at dette ikke bare er tiden for å reise over havene og drive misjon, men at det fremover vil være et behov for tilstedeværelse innenfor Norges grenser.

“Find your heart of love and find your heart of missions, this is the time for the Norwegian church to fulfill both the great commandment of love and the great commission to go and to make Jesus look good.”

Tekst: Maria Berrum Lande  Foto: Heidi Jackobsen   

Gi en gave