Jesu oppstandelse er det vi bygger vår tro på. Uten den ville Jesus bare vært en historisk person som gjorde mye godt. Og vår tro ville vært uten mening, uten substans. Men hvordan kan vi tro på noe så utrolig? Er Jesu oppstandelse noe vi ikke kan forklare, men bare må tro? Det finnes faktisk mange bevis, både fra Bibelen og andre skrifter fra Jesu tid. Lukas sier noe om det.

Lukas 24:34
og disse sa: «Herren er virkelig stått opp og har vist seg for Simon.»

Jeg er veldig glad i denne setningen. Den er her tatt ut av sin sammenheng, men den forteller oss noe vi ikke ville visst, hvis ikke den stod her: Peter fikk et møte med Jesus før alle.

Er du medlem i Coop, har du hørt om «Litt ditt». Som medlem får vi bittelitt av den store potten. Vi er på en måte bittelitt arvinger.
Men jeg har gode nyheter: hos Pappa Gud er det ikke bare «litt ditt», men «alt mitt er ditt»!

Jeg lurer på hvordan det så ut da Gud skapte verden. Var det mye energi involvert? Kaotisk? Litt sånn alt på en gang? Det myldret av skapninger, står det. Plutselig fullt av liv, først i vannet, så på himmelen, så på land. Midt i alt mylderet av liv, kom menneskene.

Sist sommer kjørte jeg på bilferie til familien på Vestlandet. Jeg har gjort det før, men det var noen år siden sist. Nå hadde jeg lyst å gjøre det igjen. Jeg planla turen med overnattinger og opplevelser, og gledet meg til kjøreturen i ukesvis! Turen gikk fint på alle måter, helt til jeg nærmet meg Trondheim. Da kjente jeg at pulsen økte i takt med trafikken.

Gud la sin dyrebare skatt ned i disse to sine hender. Ikke var de rike, og ikke var de vel etablert. De hadde ikke engang lært seg å leve sammen, før de plutselig skulle bli foreldre. Hun til det barnet som var plantet i henne av Gud, han til det som ikke var hans eget.