Ingfrid Mundal deler med oss noen tanker om tid for det viktigste;
I Lukas 10, 38-42 leser vi om da Jesus kom på besøk til Marta og Maria. Har du tenkt på hvordan det ville være om Jesus plutselig stod på døra hos deg? Hva ville du gjort? Hva ville jeg gjort? Jeg håper jeg hadde sluppet ham inn uten unnskyldninger. «Det er litt rotete her, Jesus. Jeg skulle ha vasket og ryddet først, hadde jeg visst at du kom.» Det kan jo noen ganger kan være både skittent, rotete og kaotisk hjemme og i livet. Jeg kan kjenne på skammen over å ikke få ting til. Men det er jo nettopp da vi trenger å slippe ham inn!
Disse to søstrene har hvert sitt utgangspunkt i denne bibelfortellingen. Den ene er stresset. Er det bare for dette besøket, eller har det bygd seg opp over tid? Vi vet ikke. Den andre virker å glemme alt annet, for å være sammen med Jesus. Vi kan få inntrykk av at hun sluntrer unna, men er det hele sannheten? Vi vet ikke. Vi vet bare at den ene setter seg ned i Jesu nærvær, mens den andre inntar vertinnerollen. Og det er jo bra at noen har omsorg for Jesus og reisefølget hans, de er sikkert skrubb sultne når de kommer. Det kjedelige er at hun går glipp av fellesskapet med Jesus. Hun får ikke med seg hva han har å si.
Jeg har spurt meg selv: Hva er det JEG er så opptatt av, at jeg ikke klarer å sitte ned med Jesus? Hva stjeler tiden min? Hvorfor får ikke fellesskapet med Jesus større plass i min hverdag?
I høst har jeg gjort meg noen tanker om dette. Hverdagen kan være travel, og det trenger ikke å være et mål å putte inn mer. Men hva med å legge bort noe, bytte ut noe, for å prioritere inn det jeg egentlig vil? Hva med å logge av sosiale medier oftere, legge telefonen bort et par timer og ikke være tilgjengelig hele tiden? Eller hva med å gå inn på bibel-appen i stedet for facebook når jeg har noen ledige minutter? Hva med å bytte ut noe av tiden foran TV med lovsang eller lytte til en tale? Hva med å gjøre som Jesus sier et annet sted: søk Guds rike først? Kanskje det vil gjøre noe bra med hele dagen?
Marta anklager Jesus for å ikke bry seg. Jeg er ganske sikker på at hun vet veldig godt at han gjør nettopp det. Bryr seg om henne. Men når hverdagens stress og travelhet tar oss, er det fort gjort å glemme hvordan han egentlig er. Vi trenger å minne oss selv på hvordan han har møtt oss tidligere. Det husker vi lettere når vi tar oss tid til det viktigste: å sette oss ned ei lita stund ved Jesu føtter og ikke gjøre noe annet enn å være
– Wenche Egeland, Kr.sand 24/11-21
Jeg har spurt meg selv: Hva er det JEG er så opptatt av, at jeg ikke klarer å sitte ned med Jesus?
Photo by Andrik Langfield on Unsplash
Siste kommentarer