Men ryktet om ham spredte seg bare enda mer, og store flokker strømmet til for å høre ham og bli helbredet for sykdommene sine. Men selv trakk han seg ofte tilbake til øde steder og ba. Lukas 5, 15 – 16

Teksten handler om da Jesus helbredet en spedalsk, og ba ham om å ikke snakke om det. Ryktet spredte seg likevel. Det var ikke like lett å være Jesus lenger, og møte enkeltpersoner slik han egentlig ville. Ikke når overskriftene ble så store. «Alle» ville ha med ham å gjøre. Han ble enda mer avhengig av å trekke seg tilbake for å be.

Jeg leste dette nylig, og ble sittende og tenke. Har jeg noen «øde steder»? Hvor trekker jeg meg tilbake til for å be? For å høre fra Gud når hverdagen blir for mye, og for uoversiktlig?

Jeg har ikke kaos i mitt liv av samme grunner som Jesus. Men jeg har nok av distraksjoner i hverdagen. Jeg trenger noen «øde steder», jeg også.

Jeg fant ut at jeg har noen slike øde steder. Og jeg anbefaler det til deg også. Ikke fordi det er spesielt kristent å ha faste steder. Men fordi det av og til kan hjelpe oss å ha noe fast. Derfor vil jeg oppfordre deg også til å tenke på hva som er dine øde steder. Hvor kan du trekke deg tilbake og bare være med Ham? For tre minutter, ti minutter, eller for noen timer?

Jeg vil fortelle om noen av mine øde steder. Kanskje det kan inspirere noen?

Godstolen min. Jeg har en fast plass hvor jeg har Bibelen liggende. Der finner jeg lett roen noen minutter på morgenen så jeg får lest i alle fall noen vers før dagen er skikkelig i gang. Men det jeg oppdaget mens jeg tenkte på dette med øde steder, er at den stolen er viktigere enn jeg var klar over. Da jeg for noen uker siden hadde en ryddesjau hjemme, og esker og ting ble stående i den stolen flere dager, fikk jeg ikke denne morgenstunden til. Jeg visste liksom ikke helt hvor jeg da skulle gjøre av meg. Klarte ikke å skjønne at jeg kunne ta med meg Bibelen og sette meg et annet sted. Det lå ikke automatikk i bibellesingen, men i å lese i den stolen. Nøkkelen er altså at den stolen er ledig hele tiden, da får jeg det til! I alle fall oftere.

Ute på tur i naturen. For en lykke å møte Gud ute i det fri. Enten på ei strand i midnattssola, eller på stille stier langs havet eller i skogen. Der finner jeg ro midt i uro, og av og til er Han ekstra merkbart til stede.

I bilen. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger Gud har møtt meg i bilen. Gjerne på langtur. Gjerne mens jeg kjører i nydelig natur, men det er ikke et must. Det skjer heller ikke på bestilling. Ofte helt uventet. Jeg vet ikke hvor jeg skulle begynne hvis jeg skulle gi eksempler. Det må kanskje bli et eget innlegg.

Hva er dine øde steder? Hvor kan du trekke deg tilbake for å møte Gud? Hvis Jesus trengte det, ja, da tror jeg vi også trenger det.

– Ingfrid Mundal, Bodø 29/02-24

Foto: Mette Vestberg Sørensen

Hvis Jesus trengte det, ja, da tror jeg vi også trenger det.