Bibelens tekster om hva som skjedde før, under og etter Jesu fødsel, er veldig fascinerende, synes jeg. Det er likevel lett å tenke at «dette har jeg hørt før», eller «dette kan jeg». Derfor prøver jeg å finne nye vinklinger inn, se det fra andre sider. Da er det ofte noe nytt, og det blir levende likevel.

I år har jeg tenkt mye på all dramatikk, alle spenninger, i denne fortellingen om at Jesus kom inn i verden.

Har det noen gang i historien vært så mange engler på oppdrag med viktige hilsener fra Gud? Sakarja, Maria, Josef, gjeterne … For ikke å snakke om en himmelsk hærskare?

Det er fortellingen om unge Maria som snart skal føde, men som først må legge ut på en lang reise sammen med sin forlovede. De reiser uten hotellreservasjon, muligheten med nettbestilling fantes ikke da. Og når de kommer fram, er det fullt overalt. Det er fortellingen om en landshøvding som vil telle alle så han vet hvor mange skattebetalere som finnes i hans rike. Målet er å tyne de for mer skatt. Om langveisfarende fra Østen som legger ut på sin livs reise, basert på stjerneobservasjoner og en tro på at de skal få en once in a lifetime-opplevelse. Hvem får muligheten til å tilbe en ny konge i et fremmed land, liksom? Hvem får personlig overlevere gaver til en som er så viktig at en egen stjerne skinner for ham når han kommer til verden?

Og fortellingen om en konge som blir redd for sin posisjon og velger å gå drastisk til verks for å beskytte tronen.

Det er fortellingen om hvordan Gud snakker til vanlige folk gjennom drømmer, og om englene som synger for de som er på nattevakt ute på markene, borte fra byens larm. Utenfor livet ellers. Lavest på rangstigen.

Mens hovedpersonen selv sover på sin mors fang uten å ane noe om alt som skjer rundt. Men kanskje han hører englesangen? Han har villig reist fra alt hjemme. Ikke bare blitt sendt, men selv tatt et valg. Han ga avkall på alt han hadde av himmelens tilganger og fellesskapet med de andre i treenigheten. For å komme til vår verden som et sårbart lite barn. Med de begrensninger det å være menneske gir. Og med et tungt oppdrag foran seg en dag.

Ja, Jesus kom som et sårbart lite barn. Men han var mektig nok til at de kom langveisfra for å tilbe ham og gi ham dyre gaver. Gaver som for øvrig må ha hjulpet den lille familien da de måtte dra i all hast som flyktninger til Egypt.

Og han var farlig nok til at Herodes ønsket å ta livet av ham.

La oss gjøre som vismennene: Bøye kne og hylle Kongen. Vi har kanskje ikke gull eller andre verdier å gi ham. Men vi kan gi oss selv. Som han ga seg selv da han kom inn i denne verden, og senere da han døde for oss på korset.

Velsignet jul!

– Ingfrid Mundal, Bodø 21/12-23

Photo by Dan Kiefer on Unsplash.com

“La oss gjøre som vismennene: bøye kne og hylle Kongen.”