I dag vil jeg dele med dere en opplevelse som ei venninne har delt med meg og som vi begge håper kan gi noen trøst og mot til å be om hjelp. Gjennom denne Koronatiden som har gjort at mange har hatt mye tid alene, kan minner dukke opp som trenger å bearbeides for å bli legt. Vi er mange som har erfart at Gud kan gå inn i gårsdagen (fortiden) og bringe legedom i vonde minner.
Den dagen Marie sluttet å gråte
Lille Marie sprang i full fart. Hun hadde fått beskjed om å komme hjem og spise. Plutselig snublet hun og falt. Hun slo seg. Ikke så mye, men det gjorde vondt. Tårene var nær, hun ville bare hjem og få trøst av mamma. På veien hjem måtte hun gå forbi en lekeplass der de store guttene lekte. En av dem så at hun falt, og han pekte og lo. Guttene så nok at hun ble lei seg, men Marie gråt ikke. Hun ville ikke at de skulle se tårene hennes. Hun sprang enda fortere, forbi dem og skyndte seg hjem. Da hun nærmet seg hjemme, klarte hun ikke å holde tårene tilbake. Brødrene hennes så det og lurte på hvorfor hun gråt. Hun hadde ingen skrubbsår å vise dem. Det gjorde ikke vondt lenger. Men hun hadde likevel behov for trøst. En av brødrene sa at det var nok ikke så alvorlig, siden hun ikke hadde fått sår. Hvis hun virkelig hadde slått seg, ville de hørt gråten hennes på avstand da hun kom springende hjem. Så lo de av henne. Marie følte seg plutselig helt alene.
Dette var den dagen Marie sluttet å gråte. Eller, hun sluttet ikke helt. Hun kunne gråte lydløst under dyna av og til på kveldene. Når hun var helt alene. Men noe lukket seg inni hjertet hennes denne dagen. Denne hendelsen var ikke unik. Den var en av mange Marie hadde opplevd. Og etter dette gjorde hun sitt beste for at ikke noen skulle se det når hun ble såret.
Det er ganske mange år nå siden Marie sluttet å gråte. I voksen alder har hun jobbet mange runder med helbredelse fra sår fra barndommen. Og i år, under korona, dukket dette minnet opp. Perioder med altfor mye alenetid i nedstengt samfunn trigget følelser som avvisning, ensomhet og ekskludering. Hun ba til Gud om hjelp til å takle det. Plutselig kom denne hendelsen fra barndommen opp i tankene. Gjennom sjelesorg, bønn og samtaler med gode mennesker, og mye gråt, fikk hun oppleve Guds helbredelse fra de dype sårene.
– Wenche Egeland, Kr.sand 17/9-21
Vi er mange som har erfart at Gud kan gå inn i fortiden og bringe legedom i vonde minner.
Photo by Caroline Hernandez on Unsplash
Siste kommentarer