«Takk for at du sier dette!» Ordene kom fra en jeg møtte på butikken. Jeg kom rett fra Bønnemøte i kirka mi, og var nok litt ekstra inspirert denne kvelden. Ordene hans var en respons på noe jeg sa. Jeg kunne se at noe våknet til live i øynene hans.
Vi snakket om sommeren og ferien, og om det å starte opp igjen etter ferien. Få i gang hverdagen igjen. Men ikke bare gå inn i tralten som før. Vi trenger forventning til Gud, at Han har noe spennende for denne høsten. Det var dette som ble en påminnelse for ham. Takk for at du sier dette, sa han enda en gang før han gikk.
Det er alltid litt spenning knyttet til å starte opp igjen. Noen ganger litt tyngre å komme i gang etter ferien, men det går seg ofte fort til med hverdagsrutiner og kirkeliv. I en studentby som Bodø er det også knyttet spenning til om det kommer nye studenter inn i fellesskapet.
Jeg er sikkert ikke den eneste som i starten av et nytt semester i kirka har hørt og selv sitert Jesaja 43, 19 «Se, jeg gjør noe nytt. Nå spirer det fram. Merker dere det ikke?» Så går ukene, og vi ser ikke noe nytt. Det har skapt mismodighet mange ganger. Men hva om Gud faktisk har noe nytt for oss nå? Jeg velger å tro det!
De siste dagene har jeg tenkt på det som står i Jeremia 33, 3
Rop på meg, så vil jeg svare deg og fortelle deg store, ufattelige ting som du ikke kjenner til.
Å rope på Gud er en hjertesak. Ikke halvhjertet, men et helhjertet rop. Det kan være svakt, og samtidig sterkt. Desperat, fra dypet av hjertet. Det er noe vi gjør i tro til at Han ønsker å svare oss med noe nytt. Noe helt usett, noe vi ikke vet hvordan ser ut. Noe vi vet at han har forberedt for oss.
Vi hører om at det skjer ting flere steder i landet. Ungdommer møter Gud. På det nevnte Bønnemøtet, kom det flere ungdommer i konfirmantalder. Sammen med oss voksne. Vi var nesten dobbelt så mange som den kjernen vi så for oss når dette ekstra bønnemøtet i oppstarten etter ferien ble planlagt. Det er en stor oppmuntring for oss alle, når unge og voksne, nye kristne og vi som har vært med i mange år, møtes for å be og lovsynge Gud sammen!
Jeg tror på denne høsten. Gud har planer for oss. Vi vet ikke alt, men vi kan rope til Ham for å få se og være litt forberedt. Vi kan rope til Ham om å få lov å se og gjenkjenne Ham og Hans planer, selv om det kommer til å se annerledes ut enn vi kan forestille oss. Vi kan tune inn på en Gud som tenker langt utenfor våre bokser!
Og så kan vi oppmuntre hverandre til å forvente og tro at Gud har noe nytt på gang. Slik jeg fikk til han jeg møtte denne kvelden.
Vi roper til Gud om å få se det!
– Ingfrid Mundal, Bodø 27/8-24
Foto: Ingfrid Mundal
Siste kommentarer