Det skjer kanskje oftere enn vi er klar over: Gud svarer på bønn, og så skjønner vi ikke hva som skjer. Kanskje vi til og med går glipp av det. Vi har noen bilder i hodet av hvordan Han skal svare, og så kommer Han på helt andre måter og vi lurer på hva som skjer nå. Kjenner du det igjen?
Jeg leser for tiden i 2. Mosebok og finner mange skatter midt blant alle lovene Gud ga Israelsfolket. I kapittel 16 står det om da Gud sendte manna fra himmelen. Folket hadde klaget til Gud om mat, og de hadde sagt de hadde det bedre før, i fangenskapet i Egypt. Snakk om dårlig hukommelse! De hadde det absolutt ikke bedre før. De var slaver, med hardt arbeid og antagelig ikke overskudd på mat da heller. Nå var de på vandringen Gud ledet de til – gjennom mirakel etter mirakel – ut av fangenskapet, på vei til et land i frihet. De hadde det ikke bedre før!
Ja, jeg skjønner at de klagde. Jeg kan også bli gretten når jeg er sulten. De hadde ikke nok å spise. Sånn var det. Men Gud forberedte et mirakel for dem. Han visste jo at de manglet mat. De var ikke glemt. Han ville sørge for det de trengte, også i ørkenen.
Og Gud ga dem mat. Neste dag var bakken dekket av rim, og de spurte: «Hva er dette?» Gud svarte på bønn, men de skjønte det ikke. De visste ikke hva det var. De visste ikke at dette var bønnesvaret. Moses satt på instruksene, og han måtte forklare: dette er manna fra himmelen. Samle det dere trenger i dag. Ikke mer, ikke mindre. Samle nok til deg og din familie.
Om noen ble grådig og samlet mer enn de trengte, stinket det i teltet neste dag. Mannaen var blitt dårlig. De fikk ikke for å spare opp. Bare for en dag om gangen. Et fint bilde på Guds Ord: vi trenger å spise hver dag. Sanke det vi trenger for hver dag. Å tenke at vi skal spise for flere dager, er ikke en god løsning. Da blir kanskje vi også sulten og gretten.
Så står det noe fint: alle hadde nok. Om de hadde plukket litt for mye, ble det akkurat nok. Og de som hadde plukket lite, fikk nok. Høres ikke det ut som Guds nåde? De dagene vi ikke har like mye å gi, like mye overskudd til å gå og samle inn. Enten det gjelder egen bibellesning, eller overskudd til liv og tjeneste – så finnes det vi trenger uansett. Vi kan bli mettet. Det er gode nyheter når kreftene ikke er helt på topp!
Så: Når Gud gjør noe nytt, spør vi kanskje av og til først «Hva er dette?» Men vi trenger å anerkjenne det Han gjør. At Han ikke nødvendigvis gjør det på vår måte. Ta imot det bønnesvaret Han kommer med.
Hvorfor? Fordi vi skal kjenne at Gud er Gud!
– Ingfrid Mundal, Bodø 31/10-24
Foto: Kate Remmer fra unsplash.com
Siste kommentarer