Fredag 19. januar ca kl 11.30. Jeg logger av jobb ei lita stund for å dra ut og se om jeg ser henne i dag. Sola. Her i Bodø er hun borte ca 6 uker på vinteren. Vi har ikke mørketid, men hun gjemmer seg bak Børvasstindan, fjellrekka i sør.

Her i nord feires det. Barnehagene har solfest og voksne blir nesten våryr, selv om det er altfor tidlig. Jeg husker jeg syntes det var veldig rart da jeg var ny her i byen for 26 år siden. Folk oppførte seg så merkelig over å se henne igjen etter disse ukenes fravær. Voksne folk …  Det gikk ikke mange år før jeg var blitt likedan!

Denne fredagen håpte jeg virkelig å få se henne. Det var mer enn en uke siden hun var tilbake, men dårlig vær og travle arbeidsdager hadde stått i veien. Jeg hadde gledet meg over å se andres bilder i sosiale medier. Var det endelig min tur nå?

Jeg kledte meg for den kalde Bodø-dagen og satte meg i bilen. Jeg kjørte i retning sentrum (hjemme hos meg er det ingen sol på enda et par uker. Men jeg gleder meg over å bo på den sida hvor midnattssola kan nytes. Min tid kommer!). Da jeg nærmet meg, og så skinnet fra henne i omgivelsene, kjente jeg det sitret av forventning i hele meg. Da jeg rundet den siste svingen, så jeg henne. Jeg ble skikkelig rørt. Varm om hjertet. Tårer i øynene. Det var på en måte en hellig stund. Hele meg ble berørt av nærværet av sola. Synet av den. Strålene hennes, selv om hun egentlig ikke varmet noe. Jeg følte meg ny i hennes nærvær. Akkurat som om noe våknet til live igjen.

Den sitringen kan jeg også kjenne på i møte med Ham. Når Han plutselig kommer med sitt nærvær og forandrer hele dagen min. Møter meg midt i det som er. Fred midt i utfordrende situasjoner. På stranda en sommerkveld, i bilen på jobbreiser, hjemme på verandaen i sola, i møte med mennesker som formidler noe fra Ham til meg. Jeg våkner til live. Finner ny energi av Hans nærvær. Det sitrer i hele meg.

Jeg tror også Gud har det sånn når Han tenker på deg og meg. Bare se her:

Herren din Gud er hos deg, en helt som frelser. Han fryder og gleder seg over deg og viser deg på ny sin kjærlighet. Han jubler over deg med fryd. Sefanja. 3, 17

Gud fryder seg over oss. Hver og en av oss. Ikke bare «oss alle», og heller ikke bare «alle andre». Han fryder seg over DEG! Han kan ikke få nok av deg! Han vil bare se deg og være sammen med deg. Det sitrer i hele Ham bare ved å tenke på deg!

Nå er det jo aldri Gud som snur seg fra oss. Han er alltid nær. Men vi kan av og til snu oss litt bort. Bli forstyrret av mennesker, situasjoner og digitale duppeditter. Jeg tror Han venter med en forventning om at vi snart er på plass igjen der vi skal være. Helt nær.

Jeg har hørt at det det egentlig står, er at han spinner rundt sin egen akse av begeistring når han ser deg! Det skulle jeg likt å se!

– Ingfrid Mundal, Bodø 25/01-24

Han spinner rundt sin egen akse av begeistring når Han ser deg. Det skulle jeg likt å se!