Sist sommer kjørte jeg på bilferie til familien på Vestlandet. Jeg har gjort det før, men det var noen år siden sist. Nå hadde jeg lyst å gjøre det igjen. Jeg planla turen med overnattinger og opplevelser, og gledet meg til kjøreturen i ukesvis!
Turen gikk fint på alle måter, helt til jeg nærmet meg Trondheim. Da kjente jeg at pulsen økte i takt med trafikken. Jeg kjører jo mest i Nord-Norge, og Bodø er ikke akkurat en storby. Det var mye trafikk, og jeg ble skikkelig stresset.
Det gikk jo bra. Men jeg måtte nesten knekke ned skuldrene igjen da jeg var gjennom det verste. Pulsen gikk det lenger tid å få ned. Og jeg visste at jeg måtte gjennom det samme på hjemturen.
Men så hadde jeg sett at kartet viste en alternativ rute, lenger inn i landet. Jeg valgte å prøve den. Og dro på nye eventyr med Gud. Ja, sånn kjente jeg det da jeg satte på GPS-en for å følge det som for meg var ukjente veier. Jeg kjørte på landlige veier med lite trafikk og reinsdyr langs veien, jeg hadde hvilepuls, og jeg fikk se nye steder.
Denne omkjøringen hadde jeg ikke klart uten GPS-en som fortalte meg hvor jeg skulle kjøre. Noen steder var jeg litt i tvil om GPS-en ledet meg rett. Hvis dette var hovedvei for omkjøring, burde det da ikke vært litt bedre veier? Da jeg kjørte inn på en grusvei, tenkte jeg det måtte være helt feil. Men man kan jo ikke plutselig bare slutte å tro på eksperten. Nei, skal man først kjøre på nye veier, må man stole på stemmen og kartet som viser vei. Og etter et par kilometer på grusvei, var jeg tilbake på bedre veier. Etter hvert ledet stemmen tilbake på E6.
Har du tenkt på at vi som kristne har en innebygd GPS, og at vi har et veikart å følge? Den hellige ånds stemme leder oss, og kartet er Den hellige boka. Bibelen. Å slutte å stole på den indre GPS-en kan i beste fall lede oss litt på siden av der vi hadde tenkt oss, og i verste fall lede oss helt ut av kurs.
Vi er kalt av Gud til å leve nær Ham, og til på forskjellige måter å leve for Ham. Vi trenger å høre Hans stemme. Han vil lede oss. Av og til på grusveier, eller gjennom svinger vi tenker må være feil. Hvis vi ikke har lært å stole på den indre stemmen, får vi ikke tak i Hans ledelse. Hvis vi ikke har lært å lese kartet, finner vi ikke veien. Derfor er min oppfordring denne gang å øve oss på å lytte etter Hans ledelse. Lytte etter den indre stemmen. Lese kartet. Og følge den indre GPS-en.
Salme 32:8
Jeg vil gjøre deg vis og lære deg den veien du skal gå, jeg vil la mitt øye hvile på deg og gi deg råd.
– Ingfrid Mundal, Bodø 122/01-25
Siste kommentarer