Jeg har nettopp vært på Kvinner i Nettverk sin årlige konferanse. Den ble holdt i Flekkerøyhallen i nydelige omgivelser og vakkert høstvær. Som vanlig ble det en festhelg. I Guds nærvær ble jeg møtt av Gud, gjennom lovsang, forkynnelse, det kreative bønnerommet, og i fellesskapet og de mange små samtalene her og der. Jeg var som alltid oppfylt og inspirert da jeg dro hjem.
Tema for konferansen var: «Kom og se!» Disse tre korte ordene gikk som en rød tråd gjennom hele helga, og ble belyst på mange forskjellige måter gjennom de ulike talerne.
«Kom og se» er en invitasjon. Gud har invitert oss til et liv sammen med Ham, til både fellesskap og tjeneste. Fra de første menneskene, som vandret med Gud i hagen. De samtalte med Ham og hadde et unikt fellesskap. Gud selv lærte dem hvordan leve i Hans fantastiske skaperverk, med de muligheter som lå i alt rundt dem. Tjenesten de ble kalt til, var blant annet å dyrke hagen.
Vi er fortsatt invitert. Først og fremst til fellesskap. Vi ser Ham ikke, vi er ikke fysisk ute og går sammen med Ham, som Adam og Eva. Men vi kan snakke med Ham når som helst og hvor som helst. Det de mistet da de syndet mot Gud, fikk vi tilbake på grunn av Jesu død og oppstandelse. Fellesskap med Ham i hverdagen, snakke med Han som skapte meg og kjenner meg bedre enn jeg gjør selv. Det er helt fantastisk!
Vi er også invitert til å bruke våre gaver og talenter i Hans rike. Han har skapt oss og lagt ned i oss ulike drømmer, lengsler og talenter. Det er en glede og en ære å bruke det til å tjene Ham!
Han kaller oss og utruster oss, så vi kan bruke våre talenter og gjøre det som gir oss glede. Og være der vi trives med å være. Jeg kan ikke tenke meg et annet liv enn det! Hvordan ser det ut i ditt liv? Hvor har Han plassert deg, i jobb, nabolag, familie og kirke?
Dette er gode nyheter å dele med mennesker rundt oss: Kom og se! Kom tettere på. Se med dine egne øyne! Bli ikke stående på avstand og se på. Kom, igjen og igjen, nærmere for å se med egne øyne hvem Han er og hva Han gjør. Ta imot invitasjonen, du også!
Tekst: Ingfrid Mundal, leder Nordland
Bilde: Unsplash
