Å bygge Herrens hus

Bakteppet for profetens tjeneste, er at kong Nebukadnesar i år 586 f.Kr. inntar Jerusalem. Han tar store deler av befolkningen med som fanger til Babylon. Så sender han sine folk tilbake for å ødelegge byen. De plyndrer tempelet for alt av verdi, brenner det og river murene. De river også bymurene.
50 år senere, i 536 f.Kr., har jødene begynt å vende hjem. De bygger opp grunnmuren til det nye tempelet. Men arbeidet stopper opp på grunn av motstand og motløshet. Hele 16 år går. Ingen snakker om å ta opp igjen jobben. De husker hvor tungt det var, husker motstanden, de husker nederlaget da byggearbeidet stoppet opp. Og de er enige: «Nei, det er ikke tid for det nå». Så de konsentrerer seg om å bygge sine egne hjem.

I 520 kommer Haggai på banen. Kalt av Gud med et viktig budskap til folket. Gud uttrykker sorg over at Hans hus ligger i ruiner, mens de er opptatt av å bygge sitt eget. Han ber dem dra opp i fjellet og hente tømmer, for å begynne å bygge. 
Folket gjør det Gud ber dem om. 
Legg merke til hvordan det går, sier Gud. Dere strever, men får lite igjen for det. 
Men når de legger grunnsteinen for det nye tempelet sier Han: Fra i dag skal jeg velsigne.

Jeg vil være med og bygge Guds hus, Guds rike. Hvordan kan det se ut? Hvordan kan jeg være med og bygge, der Gud har plassert meg? I min hverdag, med de gaver, drømmer og lengsler Gud har lagt ned i meg? Dette spørsmålet opptar meg for tiden. 

Det er fortsatt viktig med balanse. Å ikke strekke seg for langt. Å ikke bære tjenesten selv, men la alt ligge i Guds hender. Det er så lett å miste retningen, gå i egen kraft. La oss stå fast i tjenesten, slik Gud leder hver av oss. og la oss gå tett ved siden av Ham mens vi gjør det. hvordan det ser ut for deg og for meg, vet bare Gud. Og Han viser oss steg for steg.
Våre kirker ligger ikke i ruiner. Men jeg tror det virkelig er tid for å bygge Guds hus, bygge Guds rike. Jeg er med – er du? 

Tekst: Ingrid Mundal
Foto: Joe Halinar on Unsplash