For et par uker siden hadde jeg gleden av å henge med noen flotte pensjonister. De fleste var nok mer enn 30 år eldre enn meg. Kvinner som har levd med Jesus kanskje mesteparten av sine liv. Som har hatt en brann på innsiden, og som fortsatt har det. Det merkes at de fortsatt brenner for Jesus og for sin hjertesak: misjon i inn- og utland. Noe smittet over på meg. Det var liv og glede i fellesskapet.
I Hebr 12 kan vi lese om en stor sky av vitner. De som har gått foran. De heier på oss! Disse kvinnene er ikke enda en del av den store skyen av vitner, de er høyst levende. De kan fortelle sine vitnesbyrd og inspirere oss som enda har et veistykke igjen.
Litt historie: Norge er et land som har sendt ut mange misjonærer. Og det har vært stort misjonsfokus. Rundt 1850 og utover begynnelsen av 1900-tallet ble det startet masse foreninger av menn og kvinner som brant for misjon. De hadde ulike fokus, men å samle inn penger til misjon var drivkraften, og mye ble samlet inn gjennom basarer og loddsalg. Noen av disse foreningene lever fortsatt i beste velgående.
I 1902 startet Lærerinnenes misjonsforening (nå lærernes. Forkortet: LMF). Kvinnelige lærere som ønsket å bistå kristen undervisning rundt om i verden. Bare fire år senere startet en gruppe i Bodø. Altså i 1906, med 120-års jubileum i år. Da de startet, kostet det kr 5,- å være medlem, og de ble skrevet inn i medlemslista som fru Hansen og frøken Olsen, i stedet for fornavn.
Jeg var altså så heldig å bli invitert i 120-årsfeiringen. De har et stort hjerte for Finnmark, og støtter arbeid som drives av Søndagsskolen Norges, hvor jeg jobber.
Jeg kom inn i ei stue med 11 damer med høy gjennomsnittsalder. Jeg kjente ingen, men jeg følte meg velsignet som fikk tilbringe tid med disse damene. Jeg elsket å være der, og tenkte at jeg gjerne skulle hatt en formiddag med hver av dem. Jeg skulle ha spurt dem om deres liv. Når og hvordan ble de kristne, hvordan var livet da de var unge, hvorfor tok de de valgene de gjorde ... hva har troen betydd for dem opp gjennom livet, i deres hverdag, til de nå er 70 – 90 år gamle? Hvor fikk de sitt misjonshjerte fra?
Disse flotte damene inspirerte meg. De er kanskje ikke en del av skyen enda. Men de har noe med seg. Noe som smitter, som berører. Å tilbringe denne formiddagen sammen med dem var en stor velsignelse for meg. Jeg ble så møtt av Jesus gjennom dem.
Kjenner du noen som du kan sette deg ned sammen med? Lytte til? De vil garantert inspirere deg til å fortsette å gå med Jesus!
