1 Kongebok 19 kan vi lese om profeten Elia. I kapittel 18 har han og alle andre fått se Elia sin Gud vinne over baal-profetene sine guder. Israels Gud er den eneste som kan svare med ild, og det til og med etter at alt er gjennombløtt av vann.
Dagen etter får han vite at kongens folk vil ta livet av ham. Han blir redd og rømmer. Stikker ut i ørkenen alene. Legger seg under en busk for å dø. Han regner kanskje ikke med å våkne igjen.
I stedet våkner han av at en engel pirker ham på skulderen og ber ham stå opp og spise. Brød og ei krukke med vann står klar foran ham. Hva han tenker, får vi ikke vite. Men han spiser, og legger seg igjen for å sove. Enda en gang kommer engelen. Dytter i ham og sier: «Stå opp og spis! Ellers blir veien for lang for deg.»
Elia spiser og får styrke til å gå i 40 dager og 40 netter. Han kommer til Horeb – Guds fjell – og får et møte med Gud som gir ham mot til å fortsette i tjenesten slik Gud leder ham. Et møte som i seg selv er verdt mer plass enn det kan få her. Han kommer til Gud, snakker ærlig med Gud, og kommer på plass i seg selv. Motløsheten mister sin makt.
Du og jeg får kanskje ikke mat fra en engel, men er vi motløs, trenger vi å komme oss ut av det. Den beste måten å gjøre det, er å gå til Gud og la Ham få møte oss på nytt.
Er du motløs? Sliter du i tjenesten? Det finnes håp! Du trenger ikke legge inn årene. Du trenger ikke finne en busk og legge deg til for å dø. Gud har bruk for deg! Han vil møte deg på nytt og på nytt, så du orker å stå i tjenesten selv om det noen ganger er litt ekstra trøkk i oppgavene du står i.
Tekst Ingfrid Mundal, Kvinner i Nettverk Nordland
