Prosjekt nytt håp ble etablert som en kristen bistandsorganisasjon i 2008. Vi samler inn penger til arbeidet Vida y esperanza i Cochabamba – Bolivia. Vida y esperanza driver to arbeid parallelt. Vi følger daglig opp ungdom som bor og arbeider på gaten, og driver et middag/leksehjelp-arbeid blant barn (gutter og jenter) fra fattige kår. Mens middag/leksehjelpen er et forebyggende arbeid som skal hjelpe barn fra mindre ressurssterke familier med å komme seg videre på skolen, samt å hindre at de havner på gaten, er fokuset på arbeidet med gateungdommen å følge dem opp på en slik måte at de etterhvert vil være klar for å forlate gaten.
Arbeidet med barna på leksehjelpen er et samarbeid mellom Vida y esperanza og den lokale barneskolen, og er derfor en integrert del av det offentlige tilbudet for barna i nærmiljøet. Dette er et arbeid som fungerer tilfredsstillende idag, og som vi med de sedvanlige justeringer vil fortsette å drive med utgangspunkt i det det er i dag – for disse barna i dette nabolaget. Barna samles to ganger i uken skolearbeid, middag og aktiviteter.
Arbeidet med gateungdommen dreier seg i stor grad om å holde kontakten med dem og følge dem opp på ulike måter. Arbeidet foregår i all hovedsak på gaten, og oppfølgingen består i å dele ut noen mindre måltid og verktøy de bruker for å arbeide på gaten (naler til de som vasker frontruter og skokrem til de som pusser sko). Vi henter også inn eller utvikler diverse informasjonsmateriell og holder «workshops» med fokus på ulike tema som berører ungdommenes hverdag. Disse holdes enten på gaten, eller i lokalene til leksehjelpen når ungdommene kommer der én gang i uken. Et annet viktig tiltak vi kan bidra med overfor ungdommene er å hjelpe dem med å komme seg til lege og tannlege når behov og midler er tilstede.
Arbeidet Vida y esperanza driver er godkjent av og utføres i samarbeid med SEDEGES (Servicio Departamental de Gestion Social; den offentlige etat for sosiale tjenester). Dermed inngår både leksehjelpen og oppfølgingen av ungdommene på gaten i det offentlige tilbudet for barn og ungdom i Cochabamba, og vi tilfredsstiller kravene som er satt for slikt arbeid. Likevel mottar vi ikke støtte fra det offentlige. Det er viktig for oss at det vi gjør ikke gjøres isolert, men i forståelse med lokale krefter og myndigheter.
En sentral del av arbeidet vårt på gaten er å oppmuntre ungdommene til å komme seg videre i studier eller bedre arbeid, og å hjelpe dem til dette når de er klare. I den forbindelse er vi nå iferd med å etablere et rehabiliteringssenter der ungdommene vil kunne arbeide med hester som en del av terapien. Dette er en sammensatt gruppe der mange trenger rehabilitering fra rus, og da spesielt limsniffing. Andre møter andre hindringer for å komme videre i livet, som at de mangler fødselsattest og identitetspapirer, arbeidserfaring eller fast adresse.
Det vi per i dag gjør for å oppnå denne hjelpen er i første rekke å skaffe dem papirene de trenger. Vi har ansatt en advokat som utfører dette. Hindringene her er ofte det at ungdommene ikke kjenner sin egen bakgrunn, og når de kanskje ikke vet hva foreldrene heter eller sitt eget etternavn, blir de vanskelige å finne i de offentlige registrene. Når de har papirer og er noenlunde rusfri kan vi prøve å få dem inn i militæret. Dette gir dem erfaring og papirer de kan bruke i annet arbeid siden. Men disiplinen er vanskelig for mange av dem. Med papirer kan skole være et annet alternativ, men også dette er et system som mange av dem sliter med å finne seg til rette i. De må i dette tilfellet uansett fortsette arbeidet på gaten til sitt eget underhold ved siden av skolegangen.
Et siste aktuelt alternativ er å drive rehabilitering ved hjelp av at ungdommene får arbeide med hester. Alternativet er aktuelt fordi en av de ansatte i over 25 år har arbeidet med hester, og fordi han og familien i en årrekke har vært åpne for å tilby dårligere stilt ungdom denne type arbeid – samt middag hjemme hos seg selv. I Vida y esperanza har han holdt fram dette arbeidet, og arbeidet viser resultater gjennom ungdom som tidligere håpløst var gitt opp av andre og som hadde mistet troen på seg selv, og som i dag har kommet seg på beina, er rehabilitert og ute i normalt arbeid og forsørger seg selv.
Prosjekt nytt håp
Prosjekt nytt håp og Vida y esperanza er to separate organisasjoner som er uavhengige – også av hverandre. Vida y esperanza står ansvarlige for driften av arbeidet i Bolivia, mens det som binder sammen organisasjonene, og som også er grunnlaget for Prosjekt nytt håp i Norge, er sistnevnte organisasjons formål som formelt sett utelukkende er å finansiere førstnevnte organisasjon.
Prosjekt nytt håp er organisert med medlemmer. Medlemsavgiften representerer de faste inntektene. Sammen med støtte fra ulike menigheter og organisasjoner, samt frittstående gaver, sørger medlemmene for at vi har en stabil inntekt som dekker den driften vi har i dag. Utover driften har inntektene tillatt oss å legge av en del penger mens vi har vurdert hvordan de skal investeres. Dette kommer godt med nå som vi har en markant driftsutvidelse foran oss med etablering av et mer permanent rehabiliteringstilbud.
Prosjekt nytt håp er registrert i Enhetsregisteret i Brønnøysund med organisasjonsnummer 992 421 053.
Organisasjonen ledes av et årsmøte bestående av medlemmene, og et styre. Da styret formelt sett er adskilt fra Vida y esperanza og ikke har direkte myndighet over arbeidet som utføres i Bolivia, har styrets funksjoner stort sett dreid seg om å vurdere budsjettet som danner grunnlag for overføringene til Vida y esperanza, samt virke ansvarliggjørende overfor søsterorganisasjonen. I denne sammenheng kan det nevnes at de uformelle båndene nok er en del sterkere, og at Prosjekt nytt håp i stor grad kan påvirke avgjørelser som tas i Bolivia. Den økonomiske flyten er med å styrke disse uformelle båndene. Det er likevel styrets oppfatning at de beste avgjørelsene tas nærmest der de har effekt, og at vi fra Norge ofte mangler det fullstendige bildet for å kunne fatte gode beslutninger på andre kontinent. Vi legger oss derfor heller på den ansvarliggjørende linjen. Ut over dette går organisasjonens arbeid i stor grad ut på å skaffe økonomisk støtte i Norge, samt å formidle inntrykk fra Bolivia.
Styret består av:
Niklas Sunnhordvik, statsviter/lærer, styreleder
Miriam Sunnhordvik, sykepleier, styremedlem
Ola Kåre Risa, adjunkt/lærer, styremedlem
Marit Sand Risa, sykepleier, styremedlem
Arne Dyngeland, byggmester/prosjektleder, styremedlem
Som etternavnene antyder utgjør fire av styrets medlemmer to familier. Vi er også Prosjekt nytt håps stiftere og ildsjeler. I august 2010 reiste familiene Sunnhordvik og Risa til Bolivia for bedre å bli kjent med arbeidet, bidra praktisk og for bedre og mer direkte kunne utøve vår ansvarliggjørende funksjon. Mer om hvordan vi har opplevd dette og hva oppholdet har resultert i kan du se på våre hjemmesider: www.nytthap.no.